Frankrike produserer i dag ca. 55 millioner hektoliter vin i året. Før var Frankrike verdens største vinprodusent, og her ble det også konsumert mest vin. Fortsatt er Frankrike referansepunktet for vinverden. Den franske vinloven har stått modell for mange lands vinlovgivning. Champagne selger til alle verdens land, og om imitasjoner skal ansees som smigrende kan franskmennene skryte av et stort antall "sauterner", "bourgogner", "chabliser" og "champagner", som er laget i forskjellige land.

I 1905 ble Service de la Repression des Fraudes et du Contrôle de la Qualité grunnlagt. Hovedgrunnen var å lovfeste- og forebygge falsknerier av produktnavn

1923 satte Baron du Roy i Châteauneuf-du-Pape opp regler for avlingsområdet sitt som kom til å bli basen for våre dagers system Appellation Cntrôllée.

1927 agiterte Joseph Capus, som representerte Gironde i Chambre des Députés, for en lovgivning som begrenset antall produksjonsområder og lokale druesorter. Han kom også til å bli den som utformet loven av 1935 i Comité National des Appellations d'Origine.

I dag kontrolleres den franske vinproduksjonen av to organisasjoner som har kallenavnene "gulroten" og "pisken".

- Institut National des Appellations d'Origine (INAO) er "gulroten" som etterfulgte Comité National des Appellations d'Origine (opprettet 1935) etter andre verdenskrig. Den kontrollerer franske kvalitetsviner.

- Service de Repression des Fraudes er "pisken" som sørger for at kompliserte vinlover utferdiges. Helt fra når druen plukkes til vinen er solgt til konsumenten. I det franske markedet må hver eneste flaske som selges ha regjeringens segl, som viser at skattene er betalt og hvilken kvalitet vinen har.

Dessuten finnes Office National Interprofessionnell des Vins de Table (ONIVINS) som kontrollerer alle bordviner.

I 1963 ble de franske vinlovene fra 1935 tatt opp i EU for å legge rammen for EUs regler.

Frankrike har to kvalitetsklasser for
QWPSR (EU:s: Quality Wine Produced in a Specified Region)

AOC Appellation Contrôlée(AC)
Dette er den høyeste klassen for franske viner. Ca. 35 prosent av produksjonen er AOC. Kravene kan variere fra region til region, men inneholder alltid bestemmelser om
  • produksjonsområde - skal være avgrenset og med et spesielt jordsmonn
  • tilatte druesorter - skal ha lokale tradisjoner i området
  • vindyrking - berører avstanden mellom rankene, beskjærings- og oppbindningsmåte samt behandling av vinstokkene
  • maksimalt uttak av drueavlingen per hektar
  • vinifikasjonsmetode som også innbefatter lagring
  • minste alkoholinnhold som oppnås uten tilsetninger.
Jo mer spesifikk den geografiske beskrivelsen er, desto høyere appellasjonsstatus og strengere bestemmelser gjelder. I visse områder er til og med individuelle vingårder oppdelt i forskjellige AOC-er med ulik kvalitetsstatus.

Visse regioner har rett til å legge til ordet supérieur til sine navn (f.eks Bordeaux Supérieur, Mâcon Supérieur). Disse vinene har en halv til én prosents høyere alkoholinnhold enn resten av appellasjonen.

VDQS - Vin Délimité de Qualité Supérieure
Denne klassifikasjonen ble innført i 1949 som en slags inngangsport til AOC-status, og mange viner som var klassifisert som VDQS har i dag oppnådd dette (f.eks Minervois og Cobières). En del andre (f.eks Bugey) er fornøyde med sin VDQS-status.

Grunnleggende er VDQS det samme som AOC, men er oftest mindre streng når det gjelder uttaket i drueavlingen og druesorter. Tidligere var et punkt strengere, og det var at VDQS-viner måtte gjennomgå en offisiell prøve. I dag gjelder dette også AOC-viner. Bare ca. 2 prosent av Frankrikes viner er VDQS-viner.

For bordviner er det to klasser:

Vin de Pays (landvin)
Vin de Pays er et dekret som i september 1979 kom til på initiativ fra vinhandelen som ville gi visse "vins de table" økt status. Samtidig ble kvalitetskravene skjerpet, og kvantiteten av bulkvin ble mindre først og fremst i områder som Midi.

I dag finnes det 141 forskjellige Vins de Pays i Frankrike, som tillsammen utgjør cirka 15 prosent av produksjonen.

Vin de Pays
Vin de Pays kjennetegnes av regler på følgende områder:
  • Produksjonsområdet (f.eks Vin de Pays d'Oc) innbefattar fire departementer, et departement som Vin de Pays de l'Aude eller en sone innen samme departement som i Vin de Pays des Côteaux de Peyrac.
  • Hver Vin de Pays skal ha en liste over anbefalte druesorter. Vanligvis flere enn for AOC og VDQS. Det tillates vinbøndene å prøve klassiske druer fra andre regioner, som i den senere tid har gitt flere intressante resultater.
  • Det maksimalt tilatte drueuttaket er 90 hl/hektar, unntatt i visse områder hvor det er 80 hl/hektar.
  • Spesielle analysemetoder - blant annet må alkoholstyrken være minst 9 volumprosent i nord og 10 volumprosent i sør, og ha et visst maksimuminnhold av svovel og flyktige syrer.
Vin de Table
38 prosent av all vin som produseres i Frankrike tilhører denne kategorien. Vin de Table de France kan komme fra hele landet og inneholde hvilke druesorter som helst. Den får dog ikke være chaptalisert. Avlingsuttaket oppgis ikke, men om produksjonen overstiger 100 hl/hektar må druemosten sendes til destillasjon. Jo større overproduksjonen er desto lavere pris betales per hektoliter for destillasjonsvinen. Regelen ble innført for å stimulere vinbøndene til å begrense sine uttak og plante bedre druesorter. Målet var å høyne kvaliteten, og regelen begynner nå å gi resultater.