Etiketten fungerer som et slags id-kort for vinen. Gjennom å dra kjøperens oppmerksomhet til seg gjennom sin utforming gir den kjøperen informasjon om og garanti for vinen: hvor den kommer fra, hvor gammel den er, hvem som har laget den, og så videre. En del opplysninger på etiketten er obligatoriske for alle viner, f.eks alkoholstyrke, mengde og hvem som har tappet den. Allerede på romernes tid ble flaskene merket. Datidens flasker, amforene, ble påsatt informasjon om vinens opprinnelse, produsent og i noen tilfeller årgang. I senere tid, da vinen ble lagret på eikefat, begynte vinetikettene å merkes med bokstavkombinasjoner. På Rhôneviner kunne det for eksempel stå CDR (Côte du Rhône) samt årgang. På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å bruke den klassiske vinflasken, og i 1818 ble de første vinetikettene trykket i Bordeaux. På 1850-tallet økte bruken av etiketter med ornamenter og fargetrykk. Moderne vinetiketter er viktige for salget, og mange vinhus hyrer hjelp av kjente kunstnere og formgivere for å lage dem. Loven krever uansett at alle obligatoriske opplysninger er med.

Hvordan du leser vinetiketten