Allerede i romersk tid ble det dyrket vin i Bordeaux, som ble kalt "Burdigala". Vindyrkertradisjonen ble startet for 2000 år siden i Girondeområdet av keltiske krigere. De dyrket Biturica-druen som sies å være en forgjenger til dagens Cabernetdruer. Til og med eksporten har gamle aner. På 1100-tallet giftet hertuginnen Aliénor av Aquitania seg med Englands blivende Kong Henrik 2.. England ble da en viktig kjøper av røde viner. Engelskmennene kalte vinen Clarets, og fraktet den i 900-liters tønner fra den lett tilgjengelige havnen i Bordeaux by. Dette nye markedet satte virkelig fart i vinproduksjonen. I 1855 ble de Médocvinene som ble solgt til høyest pris klassifisert. Man delte da inn slottene hvor de ble produsert i fem klasser, eller "crus" (cru betyr vekstplass). I den øverste klassen, Premiers crus, havnet Château Lafite-Rothschild og Château Latour i Paulliac samt Château Margaux i Margaux. Dessuten fikk Château Haut-Brion, som egentlig ligger i Graves, en plass ettersom denne vinen var spesielt ettertraktet. Først i 1973 ble Château Mouton-Rothschild i Paulliac tatt opp i den eksklusive kretsen. På slutten av 1800-tallet ble Bordeaux rammet av vinlus som angrep vinstokkenes røtter og nesten satte stopp for vinproduksjonen. Så godt som alle vingårdene ble helt ødelagt, og ikke før etter andre verdenskrig kom vindyrkingen skikkelig i gang igjen. Siden 1980-tallet har Bordeauxs vinbønder investert mye penger i teknikk som har utviklet vinene ytterligere.

.