Sylvaner (14 prosent av arealet): Historisk sett den mest dyrkede dreusorten. Gir enkle myke viner med mye jord. Vinene er hverdagslige, tørre og hvite. De passer til løkpai, pølser, choucroute med mer. Pinot Blanc (21 prosent av arealet): Gir lette fruktige viner som er gode å servere som aperitif og til de fleste forretter. En allround vin. Pinot Gris (10 prosent av arealet): Gir fyldige, alkoholsterke viner aromatisk og "druete" stil som passer til smaksrike retter, røkt fisk og lyst kjøtt. Riesling (23 prosent av arealet): En fin, ren frukt med høy, stålaktig syre med petroleumkarakter (granitt/skiferjorder). Gir klassiske og elegante viner som passer til de fineste fisk- og skalldyrsretter. Muscat (2 prosent av arealet): Muscat Blanc à Petit Grains og Muscat Ottonel kan være vanskelige å dyrke frem. Passer best på kalkjorder. Der leverer den viner med druete, tørr parfymert stil. Gjør seg best som apeirtif for at den ikke skal dominere maten, men den kan faktisk passe til asparges eller melon. Gewurztraminer (17 prosent av arealet): Navnet er tysk og betyr krydder, men smaken er mer aromatisk og parfymert i lycheestil. Alkoholinnnholdet er høyt og vinene passer godt til krydrede, gjerne asiatiske retter. Pinot Noir (8 prosent av arealet): Gir lette røde viner i myk stil med mye jordbær i duft og smak. Passer til røkt kjøtt, noen enklere viltretter, oster med mer. I dag anvendes den også til kraftfulle røde viner som ligger til gjæring en uke eller mer med skall, i små eikefat. Chasselas (1 prosent av arealet): Regnes til borddruene, men gir lette, fruktige viner.

.